Ozon er en gass som er ideelt tilpasset for en rekke anvendelser på grunn av sitt meget høye oksidasjonspotensial og den lave halveringstiden. Ozon benyttes allerede i mange sammenhenger i næringsmiddelindustrien, drikkevannsbehandling, kloakkhåndtering, tannlegebehandling og på sykehus.

Ozon lager vi av luften vi puster i. Den inneholder 21 % oksygen O2 og 78 % nitrogen (pluss 1 % andre gasser ). I naturen skapes det ozon ved påvirkning av ultrafiolette stråler fra solen, eller fra lyn-utladninger i torevær.

I over 100 år har ozon vært benyttet til å rense vann. Ozon (gresk ozein ) betyr "å lukte", og ozon kan luktes ved en konsentrasjon på ca. 3 ppm, samme friske lukt som kjennes etter et torevær, ofte beskrevet som "ren luft". I en generator skjer denne reaksjonen kunstig, med høyspent gnist og oksygen fra omgivelsesluften, og den karakteristiske lukten kan merkes hvis ozon slippes ut. Lukta blir fort borte fordi gassens halveringstid er så kort, og den går tilbake til oksygen igjen. Ozon må produseres nærmest mulig forbruksstedet, og brukes øyeblikkelig, da den ikke kan lagres.

Ozon er klassifisert som: Triatomic oksygen med CAS No.: 10028-15-6